English below
Det er trangt i DÁIDDA´s galleri torsdag ettermiddag den 6. februar. Det lille rommet er fullt av summende stemmer og joik over en høytaler. Fargerike dusker og holbier1 danser over gulvet. Vesker og liidnier2 har blitt lagt fint mot veggene langs gulvet for å gi bedre plass til å bevege seg.
I januar i år kom den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Likevel kom det nylig frem at “Statsadvokaten har anket frifinnelsen av Fosen-aksjonistene som ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett i januar” (Øvrebø). Å da kunne samles på denne dagen, på et sted som bringer samisk blikk og stemmer ut i lyset, føles både viktig og befriende. En kontinuerlig undertrykkelse som blir møtt av fremragende kulturelle innspill. Nye kunstnere møter gamle — vi er ene og samme, forgrenet inn i fortiden, inn i fremtiden.
Det er trangt og varmt, men likevel bres en følelse av hjemkomst rundt seg i rommet. Man hører til her. Et tredje rom midt i storbyen.
Kokken Tor har dekket et bord med småretter. På siden står en gryte biđos. Han bekymrer seg litt for gryten, den vil ikke bli ferdig, og den trenger mer salt. Ikke lenge etter uttalelsen kommer noen med en større kokeplate, og gryten får seg ny plass i hjørnet på gulvet hvor den kan godgjøre seg i fred.

I dag har han laget retter inspirert av samisk tradisjonell mat: røkt reinsdyrhjerte med rørosromme, sik med akevitt-syltet fennikel og rømme, og reinsdyrtartar med steinsoppmajones, syltet traktkantarell og jordskokkchips. Han presiserer hvor viktig det er å lære av den samiske matkulturen, å ta i bruk så mye av et dyr som mulig, å kaste så lite man kan. Han forteller videre at ferskvannsfisken sik er noe han har blitt svært glad i å bruke i rettene sine. En tidligere nedprioritert art, og fremdeles en det kastes hundrevis av kilo av daglig, har siken begynt å få anerkjennelse som en god matfisk. Han viser til dens høye potensiale i matrettene sine i dag.
Det er tydelig at kampen for likestilling og aksept ikke er over, men arrangementer som disse bringer håp og samfølelse til oss samer. En dag skal Fosen-aksjonistene kunne puste ut. En dag skal vi kunne slippe å grue oss over nye dager med menneskerettsbrudd, med hatefulle ytringer og stygge blikk. Jeg er takknemlig for at det samiske blir stadig mer synlig og feiret i dagens kulturelle arena, men veien er fremdeles lang å gå.
Lihkku beiviin!
English translation:
Bubbles, art, and reindeer heart
It is crowded in DÁIDDA´s gallery on the afternoon of Thursday, February 6th. The small room is filled with buzzing voices and joik playing over a speaker. Colourful tassels and holbies (the hem of the traditional Sámi costume) dance across the floor. Bags and liidni´s have been neatly placed along the walls to make more space to move around.
In January this year, the first national action plan against harassment and discrimination of the Sámi people was introduced. Nevertheless, it was recently revealed that the Attorney General has appealed the acquittal of the Fosen activists who were cleared by the Bogarting Court of Appeal in January (Øvrebø). Being able to gather on this day, in a space that brings Sámi perspectives and voices into the light, feels both important and liberating. A continuous oppression is met with outstanding cultural expressions. New artists meet the old — we are one and the same, branching into the past and into the future.
It is crowded and warm, yet a feeling of homecoming spreads throughout the room. One belongs here. A third space in the middle of the city.
Chef Tor has set a table with small dishes. On the side, a pot of biđos (reindeer soup / stew) stands simmering. He worries a bit about the stew - it is not ready yet, and it needs more salt. Not long after voicing this, someone arrives with a larger stove, and the pot is given a new place in the corner of the floor, where it can finish cooking in peace.
Today, he has prepared dishes inspired by Sámi traditional food: smoked reindeer heart with Røros sour cream, common whitefish with aquavit-pickled fennel and sour cream, and reindeer tartare with porcini mayonnaise, pickled funnel chanterelles, and Jerusalem artichoke chips. He emphasises how important it is to learn from Sámi food culture — to use as much of an animal as possible as waste as little as one can. He goes on to say that the common whitefish is something he has come to love using in his dishes. Once considered a low-priority species for food — and still one that sees hundreds of kilos discarded daily — the whitefish is now beginning to gain recognition as a quality food fish. He highlights its great potential in today´s dishes.
It is clear that the fight for equality and acceptance is not over, but events like these bring hope and solidarity to the Sámi people. One day, the Fosen activists will be able to breathe freely. One day, we will no longer have to dread new days filled with human rights violations, hateful remarks, and hostile glances. I am grateful that Sámi culture is becoming increasingly visible and celebrated in today’s cultural arena, but there is still a long way to go.
Lihkku beiviin! (Happy birthday)
Koftekanter
Sjal
lihkku beivviin! ❤️💚💛💙